emerging-writers-fellowship

MENIGHET

En refleksjon

MENIGHET

Hva er det mest fundamentale for en menighet?

Tar vi bort oppsetter, programmer, former, trender, typer og stiler, hva har kirken til overs?

Etter oppstandelsen sendte Jesus disiplene sine for å forkynne evangeliet over hele verden. Evangeliets frø ble sådd i menneskers hjerte og de første menighetene ble plantet. Det som startet slik som et sennepsfrø har nå blitt til et gigantisk tre med lange greiner som gir skygge til millioner av mennesker som samles i Jesu mektig navn. 

Når menighetene ble plantet hadde de første etterfølgerne av Jesus disse 4 store prioriteringer:
(Apostlenes gjerninger 2:42-47)

-De holdt seg trofast til apostlenes lære (Undervisning om bibelske sannheter, prinsipper og verdier for å bli utrustet)

-Til fellesskapet (Å ha gode og sunne relasjoner med hverandre som fører til kjærlig vennskap, enhet og samarbeid)

-Til brødsbrytelsen (Å dele liv sammen og ta vare på hverandre)

-Til bønnene (Å bli kjent med Jesus og vitne om Han).

Dette var å gjøre kirke blant de første etterfølgere av Jesus. Og dette gjør vi fortsatt når vi som menighet samles.
I denne tiden med sosial avstand, utfordrende tiltak og savn av felleskap har vi nå som menighet mulighet og behov til å utrykke oss annerledes. 

Jeg vil oppmuntre oss til å reflektere over hvordan vi, med utgangspunkt i disse fire hovedtrekk, kan være en betydningsfull ”hjemmekirke” i disse annerledes-tider. Hvordan vi kan fortsette å utruste hverandre, hvordan vi kan være et fellesskap uten å møtes, hvordan vi kan dele livet og hvordan vi kan stå og gå i forbønn for hverandre og hvordan gjøre Jesus kjent?

Guds ord ble ikke gitt til oss for kun å gi oss kunnskap,
men hensikten med budskapet i evangeliet er at våre liv blir forvandlet.

For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem. (Matteus 18.10).